Angre, angre

Nesten ferdig med Fana-jakke til baby, str 9 mndr, og det aner meg at plagget kanskje ikke tåler å se dagens lys.  Jeg har nemlig gjort en megabrøler. Jeg har strikket rundt, og klippet opp til stolpekant og ermer i den ferdige bolen.  Og dette har jeg gjort i alpakkagarn.  Og så alpakkagarn da!  Det er jo så glatt at det bare sklir fra hverandre.  Det hjelper ikke om man har sydd aldri så mange sømmer med sikksakk og rettsting på maskinen først, det bare sklir ut likevel.

Jeg vet det jo egentlig, så jeg skjønner ikke at jeg valgte alpakka i et mønster hvor det skulle klippes.  Men nå har jeg altså gjort det.  Og resultatet lar ikke vente på seg.  Allerede før jeg er ferdig med å strikke på knappehullsstolpen begynner det hele å skli i fra hverandre.  Jeg registerer det først i vantro (selv om jeg egentlig faktisk vet bedre), og deretter i irritasjon og ergrelse.  Se selv.  De hvite litt rare buene inntil knappestolpen over - det er trådender som er i ferd med å forlate sin posisjon.

Det samme ser du ved det ene imonterte ermet.  Løs tråd som bare stikker ut.  Selv om jeg har lagt aldri så mye flid i solide maskinsømmer, belegg, osv.  Det hjelper ikke.  Arrrrgh.  Så dumt av meg.

Kjenner en aldri så liten irritasjon mot alpakkagarn nå.  Har vært hekta lenge, og attpåtil nettopp fylt opp garnlageret mitt med... ja akkurat, alpakka!  Men akkurat dette fikk meg et øyeblikk til å lengte tilbake til god gammeldags saueull.  Ja, ja.  Jeg får vel bare fortelle mammaen til den søte lille babyen at  Fana-jakken som skulle høre til strikkebuksen hun allerede har fått ikke blir noe av.

Det blir ikke noe mer klipping i alpakka etter dette...

- Bjørg -