Vet det ikke er helt etter boka å blogge om hendelser som skjedde for en uke siden, men det blir tilfellet nå. Var i bryllup på Røros første helgen i august, og det er allerede mer enn en uke siden nå. Puh. Det var hardt å komme tilbake på jobb etter tre uker ferie, og tiden har rett og slett bare flydd i fra meg.
Fikk lastet bildene jeg knipset inn på mac'en nå, og blir atter bergtatt av miljøet og stemningen på Røros. Jeg er så utrolig glad for at slike miljøer ivaretas for ettertiden, og skjønner godt at stedet er å finne på Unescos liste over bevaringsverdige og fredete steder. Røros har noe helt for seg selv!
Det er lett å la inspirasjonen stømme på når man vandrer rundt i dette miljøet. Jeg fasineres av planmessigheten av byen, den ensartede byggestilen, farger og detaljer. Det er nesten som å reise et par hundre år tilbake i tid. Hver en brosten, tømmerstokk og smårutete vindu bærer på historier om et hardtarbeidende folk som kjenner verdien av nevers nyttige arbeid og kraften av å ville noe.
At livet må ha vært hardt for en vanlig arbeider på Røros i gamle tider er det ingen tvil om. Likevel finner jeg fred i den systematiske bystrukturen og nydelige enkle håndtverksdetaljer.
Noe av det fantastiske er at det fremdeles bor folk i disse husene. Helt vanlige folk som meg og deg, bare at de lever med en forpliktelse om å bringe arven videre, en forpliktelse de leverer på, med stolthet. Det er ikke som et muesum. Jeg kjenner takknemlighet overfor menneskene som fortsetter å fylle på med helt vanlige livshistorier innenfor veggene, og som bidrar til at Røros bevares videre. Jeg håper byen får bestå til evig tid, og innser samtidig hvor kort et liv egentlig er.
Som håndarbeidsentusiasten jeg er, var det tett mellom inspirasjonskildene også på denne fronten. Som de søte runde gardinene som var å finne i mange av de runde vinduene på dører rundt om i byen. Kan ikke si jeg husker å ha sett det andre steder. Gardinene er som små duker eller brikker, men har jo helt tydelig funksjon som gardiner. Artig.
Angrer litt på at jeg ikke tok noen bilder inne fra kirken. Den var bare helt utrolig påkostet og nydelig utsmykket. Og stor! Hele kirkerommet innbød til andektighet, og samtidig en undring over fenomenet Røros og hva byen og miljøet var tuftet på i gamle tider. Det skal visstnok være den største kirken i landet, tatt i betraktning antall innbyggere i kirkesognet. Gudfryktig eller ei - kirken er uansett et must å besøke om man stopper innom Røros!
Bryllupet var vellykket, nesten som tatt ut av en liten eventyrfortelling med slike vakre rammer rundt.
Hele helgen var full av inntrykk, og jeg kunne reise hjem igjen med bagasjen lastet med fredfull inspirasjon.
- Bjørg -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar